Resepsjonisten på en klinikk i Ramallah ber deg komme tilbake på onsdag. Ordet hun bruker, er . Du nikker, og et halvt sekund senere går det opp for deg: arba3a. Det er fire. Hun vil ha deg tilbake på den fjerde dagen.
Det er hele hemmeligheten bak uka på palestinsk arabisk. Fem av de sju dagene er bare tall med hatt på. Kan du telle fra én til ti, er du det meste av veien i mål før du har begynt. (tallene, hvis du trenger dem først.)
Du står altså ikke overfor sju tilfeldige ord. Du lærer to, og resten kan du allerede.
Uka begynner på søndag
Dette lurer mange allerede første dag. Uka her starter på søndag. Søndag er dag én. Derfra klatrer det, ett tall per dag, til du når fem på torsdag. Så slutter tellingen, og de to siste dagene har egne navn.
Det er derfor hele greia, de sju dagene i , koster deg så lite å pugge.
De sju dagene
| Dag | Palestinsk | Tallet bak |
|---|---|---|
| søndag | (en) | |
| mandag | (to) | |
| tirsdag | (tre) | |
| onsdag | (fire) | |
| torsdag | (fem) | |
| fredag | samlingen | |
| lørdag | hviledagen |
Søndag, il-7add, kommer av et gammelt ord for "en", i slekt med waa7ad. Resten er omtrent så bokstavelig som språk kan bli. Mandag er "toeren", tirsdag "treeren", og sånn fortsetter det til torsdag. Tirsdag og onsdag beholder tallet nesten uendret (it-talaata, il-arba3a). Torsdag strekker det litt: femtallet du teller med, er khamse, men dagen er il-khamees, med lang ee. Likt nok til at du aldri blander dem.
De to med egne navn
Fredag og lørdag går ut av tellingen, og begge har en grunn.
il-jum3a (fredag) er bygd på roten for å samles. Det er dagen for den store fellesbønnen, når (moskeen, samme rot, stedet der folk samles) fylles opp. Fredag er altså, ord for ord, "samlingen".
is-sabt (lørdag) er hviledagen, sabbaten. Det er det samme gamle ordet som ligger bak "sabbat", og det har ingenting med tall å gjøre.
Her er fella du bør kjenne til. is-sabt minner litt om (sju), men det er to forskjellige ord fra forskjellige røtter, og lørdag er ikke "dag sju". Fredag er heller ikke "dag seks". Du kommer aldri til å høre (seks) eller sab3a brukt som navn på en dag. Tellingen stopper ved fem, og så tar navnene over.
Å si "på mandag"
For å feste noe til en dag setter du (dag) foran dagnavnet. Mer er det ikke. Det finnes ikke noe eget ord for "på".
- : på mandag
- : på torsdag
- : på fredag
Bygg det inn i en hel setning, og det finnes fortsatt ikke noe ord for "er" å bekymre seg for. il-maw3ad yowm it-tneen betyr "timen er på mandag". Tre ord, og verken "er" eller "på" er blant dem. Du setter dem bare ved siden av hverandre, og så er du ferdig.
l-en som forsvinner
Du legger merke til at bestemtheten foran ikke alltid er il-. Mandag er it-tneen, ikke il-tneen. Lørdag er is-sabt. l lener seg inn i neste bokstav og dobler den i stedet for å bli uttalt.
Det er regelen om solbokstaver, og ukedagene er et fint sted å høre den i sving. t i mandag og tirsdag og s i lørdag trekker alle til seg l: si og , så kjenner du den forsvinne. Søndag, onsdag, torsdag og fredag beholder l rent, fordi 7, en vokal, kh og j ikke sluker den.
Ukas rytme
Siden uka starter på søndag, er det il-7add som har den der starten-på-uka-følelsen, slik mandag morgen har det hos oss. Og dagen da alt går saktere, er fredag. il-jum3a er fridag for de fleste, bønnedagen, når butikkene drar ned skodda en stund rundt midt på dagen.
Trenger du et offentlig kontor, en bank eller et stempel fra noen bak en skranke, så ikke velg yowm il-jum3a.