Si til noen i Nablus og hør hva som kommer tilbake. . Se på det andre uttrykket. Den bestemte artikkelen foran noor kom ut som in-, ikke il-. l-en forsvant. n-en ble doblet for å fylle hullet.
Dette lurer alle som lærer arabisk fra en side før de hører det sagt høyt. Du skriver il-shams for "sola", står så ved et vindu i Hebron mens alle rundt deg sier ish-shams, og lurer på hvor l-en din ble av. Den ble spist. Det finnes en klar regel for når det skjer.
l-en som blir til neste bokstav
Den bestemte artikkelen på palestinsk arabisk er il-, det samme lille ordet du møter i MSA. Som regel står den bare der. il-bait (huset). il-walad (gutten). Du hører l-en, ingen overraskelser.
Men foran visse bokstaver gir l-en opp. Den slutter å være en l og blir en ekstra kopi av konsonanten som kommer etter:
- il- + noor → (lyset)
- il- + dars → (leksjonen)
- il- + shams → (sola)
- il- + raadyo → (radioen)
l-en blir ikke stille og smyger seg bort. Den blir til neste lyd og dobler den. Si sakte, så kjenner du to n-lyder som støter sammen. Den doblingen er hele poenget. Det er gjenferdet av l-en.
Bokstavene som gjør dette, har et navn. De kalles solbokstaver, etter shams (sol), for selvsagt blir il-shams til ish-shams. Bokstavene som lar il- være i fred, er månebokstaver, etter qamar (måne), som beholder l-en sin: il-qamar.
Solbokstavene
Tretten bokstaver sluker l-en. Du trenger ikke pugge dem som en liste, det gjør aldri palestinske barn heller. Men det hjelper å se dem gruppert, for de samler seg rundt to steder i munnen.
| Hvor den lages | Solbokstaver | Eksempel |
|---|---|---|
| Tunga mot tennene | t T th d D dh n | (leksjonen) |
| De hvesende | s S z Z sh | (sola) |
Rullende r | r | (radioen) |
Noen til, sagt høyt:
- : folket
- : Nasaret. Bynavnet har artikkelen i seg, så det blir in-, aldri il-
- : bordet
- : morgenen
- : den lille
- : arbeidet
Månebokstavene beholder l-en
Alt annet lar il- stå. l-en blir værende, tydelig som dagen:
- : huset
- : Jerusalem
- : skolen
- : nøkkelen
- : kaffen
Disse begynner med leppene (b, m, f), bakerst i munnen (k, q, kh, gh) eller i halsen (7, '). Tunga er ikke i nærheten av tennene når de starter, så det er ingenting for l-en å smelte inn i.
Samme artikkel, motsatt oppførsel
Den tydeligste demonstrasjonen bruker to ord som begge betyr hus. beholder l-en fordi b er en månebokstav. mister den fordi d er en solbokstav. Samme betydning, samme artikkel, motsatt resultat.
Beholder l | Sluker l |
|---|---|
| (huset) | (huset) |
| (det gode) | (lyset) |
| (gutten) | (den lille) |
| (Jerusalem) | (sola) |
Hvorfor munnen gjør dette
Grunnen er fysisk. For en l går tungespissen opp bak overtennene. Solbokstavene starter nesten på akkurat samme sted. Så munnen tar den late veien og slår dem sammen. Å si il-shams tvinger tunga til å løfte seg, falle og starte på nytt. Å si ish-shams lar den bli liggende og lene seg på neste lyd. Mindre arbeid, og det er det folk faktisk sier.
Månebokstavene begynner et sted tunga uansett må flytte seg til, så l-en har ingen grunn til å forsvinne. Den overlever.
j-en som ikke klarer å bestemme seg
Én bokstav sitter på gjerdet. j regnes som en månebokstav, så bokformen er (naboen). Mange palestinere sier i stedet og behandler den som en solbokstav. Begge er riktige, og du hører begge, noen ganger fra samme person i samme samtale. Ikke mist nattesøvnen over det. Gjør som den du snakker med.
Slutt å stave l-en du aldri hører
Bygg én vane. Når du lærer et nytt ord i bestemt form, stoler du mer på ørene enn på stavemåten. Er neste lyd en hvesende lyd eller laget med tunga mot tennene, er l-en borte, og konsonanten etter er doblet. Starter den ved leppene, bakerst i munnen eller i halsen, blir l-en værende.
Så bestiller du il-burtuqaan ved en juicebod i Ramallah, holder l-en, fordi b er en månebokstav. Men ønsker du noen om morgenen, har du allerede gjort assimileringen uten å tenke over det. Det er hele målet. Hør det nok ganger, så gjør munnen byttet av seg selv, slik den gjør for hvert barn som vokser opp med å si ish-shams og aldri én gang ser for seg en manglende l.