Skriv "Palestina" i en hvilken som helst oversettelsesapp og trykk på den lille høyttaleren. Den sier ikke "Palestina". Den sier falasTeen. P-en er borte og byttet ut med en f, og slutten strekkes ut til en lang ee. Det ene ordet er det alle som snakker arabisk, kaller stedet, fra en grønnsakshandler i Nablus til en nyhetsoppleser som leser kveldsnyhetene i Kairo.
Så her er hvordan du uttaler Palestina på arabisk, i kortversjon. Tre slag, fa-las-Teen, med trykket hardt på det siste. f foran gjør jobben p-en ikke kan gjøre. T mot slutten er tung og mørk, helt ulik den lette t-en i "te". Får du til de to, er du det meste av veien. Resten av teksten går gjennom hver del og grunnen bak den.
Hvorfor p blir til f
Arabisk har ingen p. Verken bokstaven eller lyden. Alfabetet hopper rett og slett over den. Når en p dukker opp i et navn eller et lånord, har den ikke noe naturlig sted å sitte, og den griper den nærmeste arabiske lyden i stedet. To ligger innen rekkevidde: f og b.
Navnet فلسطين er gammelt, mye eldre enn det engelske ordet "Palestine", og på arabisk landet det for lenge siden på f. Derfor er det første slaget falas og aldri palas. En palestiner som sier navnet på sitt eget land, tar den f-en uten å tenke over det.
Nyere lånord griper heller b. Fransk "pantalon" (bukser) kom inn i dialekten som banTalown. "Passport" ble til bazaborT, der begge p-lydene er flatet ut til b og til og med den siste t-en har stivnet til en emfatisk. Samme manglende bokstav, ulikt landingssted avhengig av ordet.
falasTeen er også et av ordene som høres likt ut enten du hører formell arabisk på nyhetene eller dialekten på gata. Mange hverdagsord deler seg mellom de to arabiskene. Dette ordet står stødig. Så "hvorfor sier de falasteen" har et kort svar: det finnes ingen p å si, og f er det navnet alltid har brukt.
Si det i tre slag
Hakket opp i biter ser ordet ikke lenger skummelt ut.
- fa: åpen og kort, som i "fatte".
- las ligger nær norsk "lass".
- Teen tar hele trykket, og det har den eneste virkelig fremmede lyden i hele ordet.
Lim dem sammen igjen og si falasTeen sakte, og la det så få opp farten. Lytt til de to a-ene. De blir ikke lyse slik a-en i engelsk "cat" er. De trekkes bakover og blir mørkere, nærmere a-en i "far". Det er den emfatiske T-en som bøyer vokalene rundt seg, og det er en stor del av grunnen til at ordet høres arabisk ut og ikke som en utlending som staver seg gjennom det.
Den tunge T-en folk snubler i
Konsonanten i det siste slaget er T (ط), en av de fire emfatiske bokstavene i arabisk. Vi skriver den med stor bokstav med vilje. I skrivemåten med vanlige bokstaver som denne siden bruker, markerer stor bokstav alltid en emfatisk lyd, så T og vanlig t er aldri den samme lyden.
For å finne den sier du en vanlig t. Si den igjen med tunga flatere og bredere mot ganen, og sikt lyden dypere, mot bakre del av halsen. Alt rundt blir mørkt. Vokalene synker, og halsen strammer seg litt. Det er den emfatiske lyden.
Du kan høre hele forskjellen i ett ordpar. teen, med lett t, betyr fiken. Teen, med den tunge, betyr våt leire. For et norsk øre er det de samme tre lydene. For et arabisk øre er det to forskjellige ord, og det eneste som skiller dem, er den T-en. Det er nøyaktig lyden som ligger gjemt i det siste slaget i falasTeen.
Bokstaven dukker opp overalt når du først begynner å legge merke til den: i Tareeq (vei), i (bord), og to ganger i (potet), et ord som er mørkt og tungt fra den ene enden til den andre.
Er det "palestine" eller "palesteen"? Den lange ee-en
Engelsktalende er ikke enige om den siste stavelsen. Noen sier "pal-uh-stine", som rimer på "wine". Andre sier "pal-uh-steen". På arabisk finnes ingen sånn diskusjon. Slutten er en lang ee, så det er -Teen, som rimer på "fin" og "vin". Det er ikke engelsk "-tine", og heller ikke et avklippet "-tin".
Lengden betyr noe. Arabisk behandler en kort i og en lang ee som to forskjellige vokaler, og bytter du den ene med den andre, kan du ende opp med et helt annet ord. Så hold den siste vokalen. Strekk den. Du hører den samme lange ee-en i (høy), der den varer et slag lenger enn en engelsk "ee" vanligvis gidder.
Av de to engelske versjonene er "palesteen" mye nærmere originalen. Har du sagt "palestine" så det rimer på "wine", er det den enkleste rettelsen på hele denne siden.
Palestina med arabiske bokstaver: فلسطين
Skrevet ut er Palestina فلسطين. Seks bokstaver, lest fra høyre mot venstre:
| Bokstav | Lyd | Hva den gjør |
|---|---|---|
| ف | f | står i stedet for p-en |
| ل | l | som en norsk l |
| س | s | vanlig s, som i "sol" |
| ط | T | den tunge, mørke emfatiske |
| ي | ee | den lange vokalen du strekker |
| ن | n | vanlig n |
Én ting overrasker nybegynnere. De korte a-vokalene i fa-las skrives ikke i det hele tatt. Arabisk lar som regel korte vokaler være utenfor siden og stoler på at du setter dem inn igjen, så فلسطين er egentlig f-l-s-T-(ee)-n på papiret, og du legger til de to a-ene fra hukommelsen. Den eneste vokalen som får sin egen bokstav, er den lange ee (ي), fordi lange vokaler faktisk skrives. Stirrer du på de nakne bokstavene, er det lett å overse hvor ordet i det hele tatt deler seg i stavelser.
falasTeen 7orra, og hvordan du sier Gaza
Når navnet føles naturlig i munnen, kan du henge det på et uttrykk som er verdt å ta vare på. falasTeen 7orra betyr "fritt Palestina" (فلسطين حرة). Det finnes ikke noe ord for "er" i midten. Du setter de to ordene ved siden av hverandre, og setningen er ferdig, slik palestinsk bygger alle setninger i presens. Ordet 7orra er hunkjønnsformen av "fri", siden landnavn regnes som hunkjønn, og det kommer rett fra 7urriyye, ordet for frihet. Noe annet navnet ikke gjør, er å ta artikkel. Noen landnavn har den sveiset fast (Hellas er il-yoonaan, aldri yoonaan alene), men falasTeen står naken.
Det andre navnet folk slår opp sammen med dette, er Gaza. På arabisk er det ghazze (غزة). Den første gh-en er en myk gurglelyd langt bak i halsen, nær en fransk r eller skarre-r-en på Sørlandet, og helt ulik den harde g-en i "gå". Det er den samme lyden som starter en rekke hverdagsord, og det lønner seg å få den riktig, for en hard g på den første bokstaven avslører deg som utenforstående med en gang.
Nasaret er det andre som er verdt å ha. Det er (الناصرة), med artikkel, og in- foran er il- for "den/det" som bøyer seg for en solbokstav.
Vanlige spørsmål
Uttales det Palestine eller palesteen?
Nærmere palesteen. Det arabiske navnet er falasTeen, og den siste stavelsen er en lang ee som rimer på "fin", ikke på "ine" i engelsk "wine". Uttalen "palestine" er en engelsk lesevane og stemmer ikke med arabisken.
Hvorfor sier arabere falasteen i stedet for Palestina?
Fordi arabisk ikke har noen p-lyd. Det finnes ingen bokstav for den, så p-en i navnet har ingenting å lande på og kommer ut som f, det nærmeste språket har. Det arabiske navnet فلسطين har begynt med f i århundrer, lenge før den engelske stavemåten dukket opp.
Hva kaller arabere Palestina? De kaller det falasTeen. Det er det samme ordet overalt der det snakkes arabisk, enten den som snakker er palestiner eller egypter. Uttalen av vokalene glir litt fra land til land, men selve navnet står fast.
Hvordan sier man Gaza på arabisk?
Gaza er ghazze, to stavelser. Det starter med den gh-en langt bak i halsen, den en franskmann lager bakerst i halsen, etterfulgt av "azze". Starter du med en hard g, høres du fremmed ut med en gang.
Hvordan skriver man "fritt Palestina" på arabisk? falasTeen 7orra, skrevet فلسطين حرة. Et oversettelsesverktøy kan gi deg den mer formelle فلسطين الحرة med en ekstra "den", men den enkle versjonen med to ord er den folk roper i en demonstrasjon og maler på et skilt.