Gå inn i en bokhandel i Ramallah og be om al-kitaab, og butikkeieren skjønner hva du mener. Be om den slik du ville sagt det hjemme, og du ville sagt il-ktaab. Samme ord, samme bokstaver, ulike munner.
Det gapet, mellom hvordan arabisk skrives og hvordan palestinere faktisk snakker, er det som får de fleste elever til å snuble. Lærebøkene lærer deg én arabisk. Gata snakker en annen.
Her er hva som foregår, og hva du faktisk trenger å vite.
To arabiske, ett språk
Moderne standardarabisk (MSA, eller al-fuS7aa på arabisk) er versjonen du finner i aviser, på nyhetene, i religiøse tekster og i formelle taler. Alle arabere lærer den på skolen. Ingen bruker den hjemme.
Palestinsk arabisk (il-lahje l-falasTiniyye) er det folk faktisk sier når de kjøper tomater, ber ungen sin komme inn eller krangler om fotball. Det er ikke slang. Det er ikke ødelagt MSA. Det er et fullverdig språk med egen grammatikk, eget ordforråd og egen personlighet.
Tenk på forskjellen mellom hvordan du skriver en jobbsøknad og hvordan du snakker med samboeren din. Begge deler er norsk. Det ene høres ikke ut som det andre.
Q-en som ikke er der
Hvis én lyd avslører palestinsk arabisk med en gang, er det hva som skjer med bokstaven qaaf (ق).
På MSA er qaaf en dyp lyd langt bak i munnen. qalb (hjerte). qahwa (kaffe). al-quds (Jerusalem).
På palestinsk byarabisk forsvinner den lyden. Den blir et glottalt stopp, det lille hakket i halsen mellom de to delene av engelsk "uh-oh".
- → (Jerusalem)
- → (hjerte)
- → (kaffe)
Så når noen i Jerusalem sier bashrab 'ahwe, mener de "jeg drikker kaffe". En litterær tekst ville skrevet ashrabu qahwatan. En annen planet.
Én hake: folk på landsbygda og beduiner beholder ofte q-lyden, eller gjør den til en hard g i stedet. bigool for "han sier", der en bybo ville sagt bi'ool. Du kommer til å høre alle tre der ute. Byuttalen med ' er standarden denne appen lærer bort.
Den lille b-en som forandrer alt
På MSA er presens umarkert. aktub betyr "jeg skriver" eller "jeg holder på å skrive". Enkelt.
Palestinsk arabisk setter en b- foran for vanlige handlinger som skjer nå eller som en vane:
- : jeg skriver / jeg holder på å skrive
- : du skriver
- : han skriver
- : de skriver
Dropp b--en, og du snakker om noe du vil gjøre, har tenkt å gjøre eller er i ferd med å gjøre:
- : jeg vil skrive
- : jeg må skrive
Dette b--prefikset er et av de tydeligste kjennetegnene. Hører du det, vet du at du er på dagligspråkets område. MSA bruker det aldri.
Ord som ikke finnes i den andre
En stor del av det daglige palestinske ordforrådet har ingen motsvarighet i MSA, og omvendt. Noen av de vanligste ordene i begge språkene overlapper ikke i det hele tatt.
| Norsk | Palestinsk | MSA |
|---|---|---|
| hva? | / | / |
| hvorfor? | ||
| nå | ||
| her | ||
| ikke | / | |
| bare | ||
| veldig | ||
| hvem? | ||
| jeg vil | ||
| hvordan? | ||
| sånn |
Spør en palestinsk venn deg leesh ma jeet mbaari7? ("Hvorfor kom du ikke i går?"), er MSA-versjonen limaadha lam ta'ti amsi? Samme betydning. Nesten ingenting felles.
Å si nei
MSA nekter med la, laysa, lam og lan, avhengig av tid og ordklasse. Ulike regler for ulike situasjoner.
Palestinsk gjør det på to måter, og begge er lette.
For substantiv og adjektiv bruker du mish (eller mush):
- : han er ikke her
- : jeg er ikke trøtt
For verb legger du dem i en sandwich med ma...sh:
- : jeg vil ikke
- : jeg vet ikke
- : han dro ikke
Den -sh-en som henges på slutten av verbet, kommer fra det gamle arabiske ordet shay' (ting). Den er en av markørene som får palestinsk, egyptisk og andre regionale dialekter til å høres ut slik de gjør.
Pronomenene er kortere
MSA har egne pronomen for hankjønn og hunkjønn i flertall, dualisformer og lengre ord over hele linja. Palestinsk forenkler alt.
| Norsk | Palestinsk | MSA |
|---|---|---|
| vi | ||
| dere | / | |
| de | / |
Ikke noe eget "dere" for kvinner. Ingen dualisform. intu dekker en gjeng gutter, en gruppe kvinner eller en blanding. Mindre å huske.
Der det blir uklart
Her er vrien: ingen snakker rent palestinsk eller ren MSA hele tida.
Slå på Al Jazeera, og nyhetsankeret leser på MSA. Så klipper de til et gateintervju, og personen svarer på palestinsk. Begge kan være fra samme nabolag.
Utdannede arabere glir mellom de to uten å tenke over det. En professor som holder en forelesning, kan begynne formelt, gli over i dagligtale når han forteller en historie, og så smette tilbake til det formelle for konklusjonen. Politikere, lærere, religiøse ledere og journalister gjør alle dette. De blander registrene etter hva øyeblikket krever.
Denne mellomting kalles noen ganger Educated Spoken Arabic. Dagligtale som grunnlag, krydret med litterære ord og uttrykk. Den er vanskelig å etterligne uten mange års lytting. Ikke prøv å late som. Få dagligtalen riktig først, så kommer blandingen av seg selv.
Så hvilken bør du lære?
Er målet å snakke med folk i Palestina, er svaret enkelt. Lær palestinsk først. Legg til MSA senere hvis du trenger å lese nyhetene eller følge en religiøs preken.
En palestiner forstår som regel MSA uten store problemer. Det motsatte stemmer ikke alltid. En elev med bare MSA i hodet sitter på en kafé i Betlehem og går glipp av halvparten av det som blir sagt ved nabobordet.
Gode nyheter: når du kan palestinsk, vil syrisk og libanesisk føles kjent (rundt 80 % overlapp med syrisk, etter de fleste anslag). Jordansk ligger veldig nær. Egyptisk er den vanskeligste naboen å knekke, men du vil likevel forstå mye.
Enda bedre nyheter: denne appen lærer bort palestinsk. Du er allerede på rett sted.