De fleste lærebøker i arabisk translittererer med prikker og hatter: ḥ, ʿ, ḍ, ṣ. De sier deg ingenting med mindre du allerede har studert fonetikk. Vi bruker noe enklere. Alt kan skrives på et vanlig tastatur: vanlige bokstaver for de fleste lydene, store bokstaver for de tunge, og to tall for de to strupelydene som ikke har noen bokstav. Les et ord slik det er stavet, så lander du som regel på riktig lyd.
Én ting først: systemet er bygd etter engelske lesevaner. sh er engelsk sh, ee er en lang i, og j uttales som i engelsk "jam". Lenger ned står en egen regel med de stedene der norske øyne lett leser feil.
Her er hele nøkkelen. Lagre den, du kommer tilbake.
Hele nøkkelen
| Arabisk | Translitterasjon | Høres ut som |
|---|---|---|
| ا | a / aa | a i "far" (den lange varianten) |
| ب | b | b |
| ت | t | t |
| ث | th (eller s) | th i engelsk "think" |
| ج | j | j i engelsk "jam" |
| ح | 7 | pustende h dypt nede i halsen |
| خ | kh | ch i skotsk "loch" |
| د | d | d |
| ذ | dh (eller z) | th i engelsk "this" |
| ر | r | rullende r |
| ز | z | z |
| س | s | s |
| ش | sh | sh |
| ص | S | emfatisk s |
| ض | D | emfatisk d |
| ط | T | emfatisk t |
| ظ | Z | emfatisk z |
| ع | 3 | en stram, kvalt lyd helt nederst i halsen |
| غ | gh | fransk r |
| ف | f | f |
| ق | q | dyp k (eller et glottalt støt i bydialekt) |
| ك | k | k |
| ل | l | l |
| م | m | m |
| ن | n | n |
| ه | h | h |
| و | w / oo / ow | konsonanten w, eller lang oo / ow |
| ي | y / ee / iy | konsonanten y, eller lang ee / iy |
| ء | ' | glottalt støt |
| ة | a / e | -ah / -eh på slutten |
Noen regler å lese etter
Store bokstaver er emfatiske. S, D, T, Z roper ikke; de markerer de fire "dype" konsonantene som uttales med baksiden av tunga. De er en helt annen lyd, ikke en høyere en. En stor bokstav betyr bare en av disse fire. Vi skriver aldri stor forbokstav i starten av en setning eller et navn, så når du ser en stor bokstav, er den alltid emfatisk.
To lyder er tall. Det finnes ingen bokstav for de to lydene som kommer helt nede fra halsen, så vi låner konvensjonen alle allerede bruker når de sender meldinger: 3 er ع (sifferet ser ut som en speilvendt ع), og 7 er ح. Derfor er hei mar7aba og arabisk 3arabi. Det er de to vanskeligste lydene å jukse med, og et tall er umulig å skumme forbi.
Bokstavpar er lyder på to bokstaver. sh, kh, th, dh, gh: hvert par står for én arabisk bokstav. begynner med én arabisk bokstav, og det er ingen s+h.
Apostrofen er stoppet i halsen. En enkel ' er det glottale støtet (ء), det lille stoppet midt i engelsk "uh-oh". Den andre strupelyden, ع, er 3 fra regelen over: en annen bokstav og en annen lyd, aldri apostrofen.
Lange vokaler dobles. En kort a er a-en i "katt"; en lang aa er a-en i "far". Det samme gjelder i / ee og u / oo. Si (bok) som et avklipt "ki-tab", og det høres feil ut. Strekk den andre vokalen, "ki-taab", så blir det riktig.
Hjelpevokaler skrives inn. Palestinsk hater å slutte et ord på to konsonanter, så en liten vokal smetter inn og deler dem. Ordet for morgen er , ikke "Sub7", og arbeid er shughul, ikke "shughl". Ordbøker hopper over den lille vokalen. Vi staver den, fordi det er den du faktisk hører, og sier du ordet slik ordboka gjør, låter det avklipt og utenlandsk.
Palestinske snarveier. I dagligtale på palestinsk blir ث ofte til en hard s eller t, og ذ til z eller d. Vi skriver ordene slik de faktisk blir sagt i dialekten, uansett hvordan ordboka staver dem.
ق lever et dobbeltliv. På MSA, i beduinområder og lenger nord er den en dyp q bakerst i halsen. I palestinsk bydialekt (Jerusalem, Betlehem, Ramallah) er den stum: bare et glottalt støt. Vi skriver q i begge tilfeller, og hver guide forteller deg hvilken variant du skal bruke.
Der norske lesere snubler. Siden translitterasjonen er bygd for engelsk, leser norske øyne noen tegn annerledes enn det er ment:
eeer en lang i som i "vin", ikke en lang e som i "ek". falasTeen slutter altså som "-tin".ooer den norske o-en i "bok". Ikke u-en i "hus".owligger nær å-en i "båt": hown høres omtrent ut som "hån".uer en kort o-lyd som i "ost", ikke en norsk u som i "buss".jer engelsk j i "jeans", aldri den norske j-en i "ja".yer derimot akkurat den norske j-en: yalla høres ut som "jalla".sher engelsk sh i "she", og ligger nær sj-lyden i "sjø".zer en stemt, summende s som engelsk z i "zoo". I norske ord uttales z som s, men her skal det surre.wer engelsk w i "water", med runde lepper. Norsk har ingen slik lyd, og en norsk v blir feil.kher ch i skotsk "loch". Det er ikke kj-lyden i "kjøre", som ligger langt fremme i munnen. Noenchfinnes ikke i translitterasjonen i det hele tatt.
Trykk på hva som helst for å høre det
Overalt på siden kan du trykke på understrekede ord: ("hei"), ("takk"), ("kom igjen"). Trykk én gang for å spille av, igjen for å sette på pause.
Det er hele systemet. Les et hvilket som helst ord på denne siden høyt, så er du nær nok til å bli forstått.