Søk etter unike arabiske ord på nettet, og du får den samme siden femti ganger: vakre klassiske substantiver hentet fra Koranen og ørkenpoesi, hvert med et avsnitt om hvor umulig det er å oversette. Si et av dem høyt i en drosje i Ramallah. Sjåføren smiler, venter høflig og spør deg så hvor du skal, på den eneste arabisken han faktisk bruker.
Så dette er 100 unike arabiske ord med betydning, hentet fra den andre enden av språket. Talt palestinsk, slik folk snakker hjemme, i butikken, i telefonen med mora si. Noen av dem rommer en idé som norsk må brette ut til en hel bisetning. Trykk på et ord for å høre det.
Et raskt ord om stavemåten, for det står tall i disse ordene, og det er ikke skrivefeil. 3 er ع og 7 er ح, de to strupelydene vi ikke har noen bokstav for. Store S, D, T, Z markerer de fire emfatiske konsonantene, som uttales tyngre og lenger bak i munnen. Det er hele systemet på to linjer, og hele nøkkelen finner du her.
Gjestfrihet: 14 ord norsk trenger en setning for
Palestinsk gjestfrihet har sitt eget tette lille ordforråd. Ett ord gjør jobben som norsk sprer utover en hel setning.
- nawwart: "du lyste opp stedet." Det verten roper når du går over terskelen, før noe å drikke kommer på bordet. Resten av ritualet ved døra, tfaDDal inkludert, går på ett ord.
- ra77ab: å ønske noen velkommen inn, å gjøre det oppstyret som hører med når du tar imot en gjest ordentlig.
- : hei. Det varme hverdagshallo du hører ti ganger om dagen.
- Diyaafe: gjestfrihet, og også brettet med den: kaffen, frukten, de små glassene som dukker opp enten du ville ha dem eller ikke.
- karam: rausheten, de åpne hendene. Egenskapen en families rykte hviler på.
- 3azeeme: en invitasjon, nesten alltid til et måltid, og aldri et lite et.
- : gjest. I et palestinsk hjem rangerer gjesten over verten.
- sider: det store serveringsbrettet, og i eldre hus stua foran der du tar imot folk. Ett ord for stedet gjestfriheten skjer og det den blir båret inn på.
- zyaara: et besøk. Å stikke innom uanmeldt er ikke uhøflig her. Det er hele poenget.
- 'izen: tillatelse. Ordet under hver høflig ankomst og hver høflig avskjed.
- : kom hit.
- : å invitere noen hjem, som regel for å gi dem mat.
- takleef: seremoni, stivhet og formaliteter. Du hører
bala takleef("ikke noe av det der, er du snill") omtrent to ganger per besøk. - wadda3: å følge noen ut. Å si ha det får sitt eget verb, og i praksis sin egen halvtime i døra.
Gudsordene som strør hver setning
Fem ord som sluttet å handle om religion for lenge siden. De er rytmen i vanlig tale, og en samtale uten dem høres merkelig flat ut. Du kan sikkert inshalla og walla allerede, og hvert av dem har et helt bestemt øyeblikk der det hører hjemme. Disse fem er neste lag.
- 7araam: forbudt, men på gata betyr det "ha litt hjerte" eller "for en sløsing". Sies om grusomhet, sølt mat og parkeringsbøter.
- 7alaal: den motsatte tvillingen: tillatt, rettmessig, fortjent. Den som har vunnet ærlig, får høre at det er 7alaal på dem.
- : "måtte det samme skje deg." Det obligatoriske svaret i bryllup og eksamensfester, rettet mot den som ikke har hatt sin ennå.
- rabb: Herren. Mest hørt sukket mot taket:
ya rabb, et sted mellom en bønn og "gi meg styrke". - : fred, og roten under halvparten av hilsenene du kommer til å høre.
Følelser norsk ikke har ett ord for
Det er her listene over "uoversettelige ord" burde ha lett.
- murtaa7: avslappet, lettet, uthvilt. Tilstanden til et menneske som ingenting presser på.
- : å bli lei seg eller sur. Ligger mellom sint og såret, og det uklare er hele poenget.
- : stakkars. Medlidenhet med varme i. Brukes om en venn, en hjemløs katt eller deg selv.
- mishtaaq: å savne noen aktivt. Mer en tilstand du bærer på enn et humør du er i, og du sier det rett til dem som en gave.
- : sliten. Også litt dårlig. Sier noen at de er ta3baan, spør hvilken av delene.
- khaaf: å være redd.
- gheere: sjalusi, og ikke bare den romantiske typen. Den beskyttende verken over alt som er ditt.
- : akkurat riktig. Sies med et langsomt nikk.
- 7aya: sjenanse i den beundrede formen: beskjedenhet, å vite når du ikke skal skyve deg selv fram.
- raa7a: hvile, ro, det at ingenting presser på deg. Tilbys gjester som en drikk.
- inbasaT: å ha hatt det skikkelig hyggelig. Verbet du bruker etterpå, for å godkjenne kvelden.
- : smak, i betydningen takt. Et menneske med zowq vet hva det ikke skal si.
- khsaara: et tap, en sløsing, synd. Ett ord for "å, så synd".
- man7oos: forhekset, forfulgt av uflaks. Sies om en dag, en bil eller, kjærlig, en unge som knuser ting.
- damm khafeef: "lett blod": morsom uten å anstrenge seg, lett å være sammen med. Jo tyngre blod, jo færre invitasjoner.
- : rar. Også fremmed. Samme ord, og du hører logikken.
Småordene som holder en samtale sammen
Folk som lærer, hopper over disse fordi de ikke ser ut som gloser. Det er de som får tale til å høres ut som tale.
- : ferdig. Nok. Avslutter en oppgave, et måltid eller en krangel.
- : senere, etterpå, så. Også, skarpere: "og hva så?"
- : sånn. Også "sånn er det bare", levert med et skuldertrekk.
- : altså, liksom, ikke sant. Det mest brukte fyllordet i dialekten.
- : fortsatt, ikke ennå, akkurat nå. Tre jobber, ett ord.
- : men, bare, det holder.
- : bra, greit, godt gjort.
- qider: å klare, kunne. Hele dialektens språk for det mulige henger på det.
- : kanskje.
- : også kanskje. Palestinsk har mange kanskjer.
- : helt sikkert, definitivt.
- : riktig, stemmer. Sagt flatt bekrefter det; sagt med stigende tone sjekker det historien.
- 'abadan: aldri, slett ikke, ikke i det hele tatt. Det fasteste neiet som fortsatt er høflig.
- : litt. Doblet,
shwayy shwayy, betyr det "rolig, ta det med ro". - zyaade: ekstra, mer, oppå det som allerede er der. Ordet som skaffer deg den andre kula.
- : ikke bry deg. Glem det. Også "gratis", og det sier noe om hva denne kulturen mener innsats koster.
Mat, smak og bordet
- khubz: brød. Flatt, varmt og på bordet til hvert eneste måltid. Den andre jobben er å være bestikk.
- finjaan: den lille koppen, som regel med kaffe, som gjestfrihet måles i. Å takke nei til den tredje krever diplomati.
- : te, skjenket sterk, som regel med mynte.
- laban: yoghurt, den tykke, syrlige typen, kokt inn i hele retter eller satt ved siden av dem.
- : sukker.
- : uten.
shaay bala sukkar, og servitøren vet allerede at du er utlending. - za3tar: vill timian, tørket og blandet med sesam og salt. Brødet dyppes i olje, så i dette, og det er frokost.
- la7me: kjøtt.
- : grønnsaker, som én samlet haug.
- zeetoon: oliven.
- zeet: olje. En grunn skål med den, brød revet i biter oppi. Frokost.
- rozz: ris.
- ghada: midt-på-dagen-måltidet, og dagens store.
- : kveldsmaten, som regel lettere.
- shibe3: å bli mett, skikkelig mett. Å si det høyt er måten du takker nei til en tredje porsjon på, og måten du får den likevel.
- moone: vinterforrådet: oljen, olivenene, osten og kornet en husholdning legger unna om høsten. Spiskammer, kalender og forsikring i ett ord.
Folk, og hva du kaller dem
- : far til.
- : mor til. Voksne får nytt navn etter det eldste barnet sitt, og kallenavnet slår som regel det ekte navnet.
- sitt: en dame, og helt konkret bestemora. Husets sitt er dets høyesterett.
- : farbror, og den høflige måten å henvende seg til en hvilken som helst eldre mann på, i familie eller ikke.
- : en mann, en fyr.
- : en jente, og en datter.
- : en gutt, en unge.
- : en gutt, en ungdom.
- : nabo, et mye tyngre ord her enn på norsk.
- : venn, og også eier. Sammenhengen ordner det.
- jamaa3a: gjengen, karene, folkene dine.
- : folk.
- : en gammel mann. Ikke frekt. Ofte kjærlig ment.
- : familie.
- : landsbyens overhode, den du går til når papirene står fast.
Sol, regn og gata utenfor
- : sol.
- shita: regn. Og vinter. Ett ord, for i Palestina betyr det ene stort sett det andre.
- talej: snø, og is. Hebron får noen dager av det i året, og hele landet legger ut bilder.
- showb: heten. Ikke det termometeret viser. Den fysiske veggen du går rett inn i midt på dagen.
- gheem: sky.
- wa7el: gjørme, den typen som spiser en sko.
- : himmel, både den over deg og den religiøse.
- nijme: stjerne.
- waad: en wadi. Tørr dal mesteparten av året, elv i omtrent en uke.
- : kvartalet. De få gatene som regnes som dine. Alt større er en manTaqa, og siden om bydel trekker grensa mellom de to.
- sooq: marked.
- basTa: en markedsbod: et bord, en vekt, en stemme som reklamerer for tomater til hele gata.
- : by, landsby, land. Også "hjemme", alt etter setningen.
- : kiosken på hjørnet, åpen når eieren har lyst.
- servees: delt drosje som kjører når den er full og stopper der du banker på vinduet. Kollektivtransport, palestinsk utgave.
- Taaboon: den lille brødovnen bak huset, og det flate brødet som kommer ut av den med en svak smak av vedrøyk.
- saTe7: det flate taket: der klesvasken tørker, mynta gror og familien sover de varmeste nettene.
- : lappen med jord bak huset der tomatene og sitrontreet bor. Knapt en hage, og de mest brukte ti kvadratmeterne i et palestinsk hjem.
Vanlige spørsmål
Hva er de vakreste arabiske ordene i Koranen? De er virkelig vakre, og de er klassisk arabisk, et helt annet register enn alt ovenfor. En palestiner hører de ordene i bønn og leser dem på skolen, går så hjem og snakker dialekt. Vil du ha poesien, les poesien. Vil du føre en samtale i Nablus, lær de hundre ordene på denne siden.
Finnes det en PDF med 100 unike arabiske ord med betydning? Det finnes dusinvis, og alle har den samme svakheten: ingen lyd. Arabisk har to strupelyder og fire emfatiske konsonanter som en side med tekst ikke kan lære deg, og uttaler du dem feil, blir det et annet ord. Hvert eneste ord her spiller av lyd. Appen vår, Tfaddalu, har lyd til alle disse ordene og leksjoner bygd rundt dem. Vil du ha papir, skriv ut denne siden.
Hva er de 100 vanligste arabiske ordene? Det er en annen liste, og en kjedeligere en. De mest brukte ordene er rørleggerarbeidet: (i), (fra), (på), (om), (bare), (hver), zayy (som). Du bruker dem hundre ganger om dagen, og ingen setter dem på en plakat.
Hva er søte arabiske kjælenavn? 3azeez er det enkle, "kjære", og det veier tyngre enn det norske ordet. 7ilwe dekker søt og pen om en kvinne eller jente. Og miskeen fra følelseslista brukes mye oftere ømt enn som medlidenhet.
Hvorfor står det tall i noen av disse arabiske ordene?
Fordi to arabiske konsonanter ikke har noen latinsk bokstav, så vi låner to sifre som ligner på dem. 7 er ح, en hard, pustende h dypt nede i halsen. 3 er ع, som ser ut som en speilvendt 3, og det er en lyd norsk rett og slett ikke har. Palestinere skriver sånn på sine egne telefoner, og derfor lærer vi bort dette framfor akademiske diakritiske tegn du aldri ville sett i en ekte melding.