Gå ut en januarmorgen i Ramallah, og det første noen sier til deg, handler om kulda. id-dinya bard. Taxisjåføren sier det, fyren i bakeriet sier det, naboen din sier det to ganger. Været er det enkleste småpratemnet som finnes, og palestinsk har et ryddig sett ord for det.
Her er de du faktisk kommer til å bruke, pluss ferdige setninger for å si hvordan det er ute og klage over det.
Seks ord, og du er dekket
| Norsk | Palestinsk |
|---|---|
| sol | |
| regn / vinter | shita |
| kald (kulda) | bard |
| varme / temperatur | |
| snø / is | |
| sky | gheem |
| vær | TaqS |
| himmel |
To av dem gjør dobbel tjeneste. shita er både "vinter" og "regn", så "det er shita ute" kan bety årstiden eller selve regnskyllet, og sammenhengen avgjør hvilken. Og dekker "varme", "feber" og "temperatur" på én gang. Legen måler 7araara-en din. Det gjør meteorologen også.
En merknad om TaqS: det er det ordentlige ordet for "vær" og det du leser i en værmelding, men i tale begynner folk som regel med id-dinya (verden) og sier bare hva den driver med.
Si hvordan det er, uten verb
Setningen du hørte fra taxisjåføren, id-dinya bard, har ikke noe verb. id-dinya er "verden", bard er "kald", og det er hele setningen. Verden, kald, ferdig. Palestinsk bruker ikke noe ord for "er" i presens, så værprat blir omtrent så kort som en setning kan bli. Føles det hullet rart, går setningen uten verb gjennom det.
Resten bygger du på samme måte, to ord ved siden av hverandre:
- id-dinya bard: det er kaldt ute
- ish-shams qawiyye: sola er sterk (altså varmt og lyst)
- id-dinya naashfe: det er tørt ute
Er himmelen full av gheem, sier du fee gheem (det er skyer). Og for én kald ting i stedet for været tar du adjektivet baared: il-mayy baarde (vannet er kaldt), il-ghurfe baarde (rommet er kaldt).
"sola" og l-en som forsvinner
alene er "sol". Setter du på den bestemte artikkelen, overlever ikke l i il-. Den smelter inn i sh, så "sola" blir , aldri il-shams. Si det sakte, så hører du at sh blir doblet. Det er regelen om solbokstaver, og den rammer mange værord (ish-shita og ith-thalj også). Solbokstavene har hele lista.
Når det skifter: Saar
Vær handler mest om forandring, og verbet for det er Saar (ble, gikk over til). Sett det foran et værord, så får du "det har blitt...":
- id-dinya Saarat barid: det har blitt kaldt
- Saar fee shita: det har begynt å regne (det har kommet regn)
- id-dinya Saarat 7araara: det har blitt varmt
Saar markerer det nøyaktige øyeblikket det snur. Den ene dagen er det ish-shams qawiyye, neste morgen er det id-dinya Saarat barid, og hele gata graver fram jakkene.
Regn, snø og gjørma etterpå
Når det faktisk høljer ned, sier du id-dinya 3am bitshattet (det regner). Som oftest nikker folk likevel bare mot himmelen og sier shita.
Snø er , og det er en større sak enn du skulle tro. Noen centimeter på åsene rundt Jerusalem eller Hebron, og skolene stenger. Nyhetene åpner med det, og halve Ramallah drar ut for å ta bilder. Så er det over, og du får den delen ingen liker: ith-thalj daab (snøen smeltet), og gatene blir til wa7el (gjørme).
Et skikkelig vinteruvær er en (storm). Du hører ordet i værmeldingen og fra alle som har lekkasje i taket.
Sommer, vinter og grader
To årstider styrer hele samtalen. fi-sh-shita (om vinteren) er det bard og shita. biS-Seef (om sommeren) er det ish-shams og lange tørre uker. Ordet for sommer er , og du kan si både fi-sh-shita og bish-shita for "om vinteren". Begge går fint.
Når det gjelder tall, er temperaturen il-7araara igjen, målt i daraje (grader): il-7araara 3ashar darajaat betyr "det er ti grader". I januar i Hebron er det en klage. I august i Jeriko kryper det over førti, og da er det ingen som krangler om varmen.
Klag som en lokal
Ingen er noen gang fornøyd med det. Den allsidige klagen er shu pluss hal- pluss været: shu hal-bard (for en kulde!) i desember, og shu hal-7araara i juli. Legg til kteer (veldig) når du virkelig mener det: ish-shams qawiyye kteer, sola er brutal i dag.
Når sommeren kommer, ønsker de seg shita. I februar banner de over bard. Været er aldri helt riktig, og å si det høyt er halve samtalen.