En venn i Ramallah sender deg én linje: shu ra7 ti3mal bukra? Hva skal du i morgen? Kanskje du skal til Jerusalem. Kanskje du sover til tolv. Kanskje du stikker innom etter jobb. Hvert eneste av de svarene henger på det samme lille ordet.
Det ordet er ra7, og det er sånn palestinsk snakker om alt som ikke har skjedd ennå.
Ett lite ord for hele framtida
ra7 betyr "skal" og "kommer til å", rullet inn i ett. Du parkerer det foran et verb, og handlingen flytter inn i framtida. Det beste: ra7 selv endrer seg aldri. Ikke for jeg, du, han, hun eller de. Samme tre bokstaver hver eneste gang.
- ra7 asaafer bukra: jeg skal reise i morgen
- ra7 yiji 3a-s-saa3a sitte: han kommer klokka seks
Legg merke til at ra7 sto urørt i begge, mens verbet bak gjorde jobben med å si hvem som handler.
ra7 vil ha det nakne verbet
Verbet etter ra7 kommer i sin nakne form, "at jeg gjør"-formen uten b- foran. Har du møtt b- i presens i hverdagen, der baroo7 betyr "jeg går", er dette det samme verbet med b- skrelt av. Det lille prefikset som blir igjen, forteller fortsatt hvem:
- aroo7: at jeg går
- troo7: at du går
- yiroo7: at han går
- niroo7: at vi går
Så den første vokalen bærer personen: a- for jeg, ti- for du, yi- for han, ni- for vi. Sett ra7 foran en av disse fire, så er framtida ordnet.
Men la b- være. ra7 baroo7 er den ene glippen folk gjør. Framtida vil ha det nakne verbet.
Sammentrekningen: 7a-
I rask tale overlever ra7 knapt som eget ord. Det klapper sammen på fronten av verbet som 7a-, og ingen tenker over det.
- ra7 aroo7 = 7aroo7: jeg skal gå
- ra7 troo7 = 7atroo7: du skal gå
- ra7 yiji = 7ayji: han kommer
Du hører begge der ute. Hele ra7 er litt mer bevisst. Den sammentrukne 7a- er det som kommer ut når noen er midt i en setning og ikke senker farten for deg. Samme betydning uansett.
Å si at det ikke skal skje
For å si at noe ikke kommer til å skje, rører du ikke verbet i det hele tatt. Du setter mish foran og lar det nakne verbet bli stående der det er.
- mish ra7 aji: jeg kommer ikke
Så 7aroo7 (jeg skal gå) snur til mish ra7 aroo7, og 7ayji (han kommer) snur til mish ra7 yiji. Én hake verdt å huske: den sammentrukne 7a- tar ikke mish. Du kan ikke si mish 7aroo7. For nektingen staver du ut ra7 igjen og setter mish foran.
Når, nøyaktig?
ra7 gjør seg fortjent i det øyeblikket du fester et tidspunkt til setningen.
- : i morgen
- : senere, etterpå
- ba3d bukra: i overmorgen
Slipp ett inn, så blir planen konkret. 7aroo7 3a-l-quds bukra betyr "jeg skal til Jerusalem i morgen". Nevner du en ukedag? ra7 går foran på samme måte: ra7 aji yowm il-jum3a (jeg kommer på fredag).
Hvis dette, så det
ra7 og "hvis" hører naturlig sammen. Du setter opp betingelsen med iza, og delen som følger, får ra7.
- iza shatti, mish ra7 niTla3: hvis det regner, går vi ikke ut
- iza ijeet 3a-l-beet, 7anaakol sawa: hvis du kommer hjem til oss, spiser vi sammen
Én ting får folk til å snuble her. Verbet rett etter iza kommer i fortid selv når du mener i morgen. Sånn er iza bygd. Det er halvdelen som ser framover, som tar ra7, og det er den halvdelen som spår.
ra7, biddi eller vanlig b-?
Tre måter å peke på det som kommer, og de treffer ikke likt.
Hverdagens b- i presens er for nå og for vaner. baroo7 3a-sh-shughul kull yowm er "jeg går på jobb hver dag". Ikke noe framtidig ved det.
biddi er å ville, og det glir over i å planlegge. biddi aroo7 er "jeg vil gå", med ditt eget ønske bak.
ra7 er den nøkterne spådommen. 7aroo7 sier bare at det kommer til å skje, uten noen mening knyttet til. Når alt du mener, er at noe vil skje, er det ra7 du griper etter.
Så når den meldingen kommer, shu ra7 ti3mal bukra, svarer du med ett ord og et naket verb: 7aroo7 3a-l-quds. Ordnet.