Du står på en kafé i Ramallah, og fyren bak disken venter. Du peker og sier biddi qahwe. Ferdig. Du har nettopp bedt om noe på arabisk, og det fantes ikke et eneste verb i setningen.
Palestinsk har nemlig ikke noe verb for "å ville ha". Det har et bitte lite ord, bidd, og et sett endelser du kanskje allerede kan.
Det finnes ikke noe verb for "ville"
På norsk er "vil" et verb. Det har tider: jeg vil, han ville. Palestinsk hopper over alt det. Det tar bidd og limer en personendelse bak på det, de samme små halene som betyr min, din og hans på et substantiv.
er altså ordrett noe sånt som "mitt ønske", og det gjør jobben til "jeg vil". Bytt endelse, så har du flyttet deg til en annen person. MSA ville tatt et ekte verb her, ureedu. Palestinsk henger bare en endelse på bidd (enda et sted der de to arabiskene går hver sin vei, se palestinsk arabisk og MSA).
Endelsene du allerede kan
Derfor er dette settet billig å lære. Endelsene på bidd er nøyaktig de samme som du setter på et substantiv for å vise eierskap, og på 3ind for å si at du har noe.
| endelse | "...hus" | "...har" | "...vil" |
|---|---|---|---|
-i (min / jeg) | beeti | ||
-o (hans / han) | beeto | biddo | |
-ha (hennes / hun) | beetha | bidha |
Kan du si beeti (huset mitt) og 3indi (jeg har), får du biddi gratis. Samme -i. Samme -o for "hans". Samme -ha for "hennes".
En liten detalj verdt å merke seg: biddi, biddak og biddo beholder dobbel d, men så snart endelsen begynner med en konsonant, letter klyngen, og du dropper den ene. Det blir altså bidha (hun vil), ikke biddha, og bidna (vi vil), ikke biddna. Munnen gjør dette av seg selv.
Hele settet
| person | "vil" |
|---|---|
| jeg | |
| du (m) | biddak |
| du (f) | biddik |
| han | biddo |
| hun | bidha |
| vi | bidna |
| dere | bidkum |
| de | bidhum |
Åtte former, ett mønster. Øv dem høyt som en blokk, så sitter de fortere enn du tror.
Å ville ha en ting
Sett et substantiv rett etter bidd, så har du bedt om det. Det trengs ingen "en" og intet verb imellom.
- biddi qahwe: jeg vil ha kaffe
- biddi mayy: jeg vil ha vann
- biddo shaay: han vil ha te
Vil du gjøre en av disse om til et spørsmål, endrer du ikke et eneste ord. Du løfter bare stemmen på slutten. biddak ishi? betyr "vil du ha noe?" Samme ord som i utsagnet. Spørsmålet ligger helt i tonefallet.
Å ville gjøre noe
For å si hva du vil gjøre, setter du et nakent verb etter bidd. Nakent betyr uten b- foran, den enkle "at jeg går"-formen.
- biddi aroo7: jeg vil gå
- biddo iroo7: han vil gå
- bidna niroo7: vi vil gå
Legg merke til at verbet også har sin egen personmarkør. biddi sier allerede "jeg", og aroo7 (a-formen) sier "jeg" en gang til. De må stemme overens. biddo går sammen med iroo7, bidna med niroo7. Begge halvdelene peker på samme person, én gang fra bidd og én gang fra verbet.
Når du ikke vil
Nektingen av bidd fungerer som med alle verb. Du pakker det inn i ma...sh.
- : jeg vil ikke
- ma biddoosh: han vil ikke
Når kelneren spør biddak ishi taani?, kan du vifte det bort med ma biddeesh, shukran.
biddi betyr også "skal"
Og her er bonusen. Det samme bidd gjør dobbel tjeneste som en myk fremtid. Avhengig av sammenhengen er biddo iroo7 enten "han vil gå" eller "han skal gå". bidna niroo7 dekker både "vi vil dra" og "vi skal straks dra".
Som regel forteller situasjonen deg hvilken det er. Den som griper nøklene og sier biddi aroo7, forteller ikke om en følelse. Vedkommende er allerede halvveis ut døra.