Du fullfører arabiskkurset i en stor app som Duolingo. Måneder med rekker, den lille ugla, hele pakka. Så lander du i Ramallah, setter deg i en drosje, sjåføren snur seg og spør deg om noe enkelt, og du fryser.
Denne siden er en direkte sammenligning. Vil du først ha ugla vurdert på egne premisser, med kurslengde, seksjoner og hvilket nivå den etterlater deg på, finner du det i anmeldelsen av Duolingo arabisk. Kom tilbake hit når du veier alternativet.
Det skjer med folk som har pugget hardt. Arabisken på telefonen og arabisken i den drosjen er rett og slett ikke samme arabisk.
Rekkene og det vennlige grensesnittet er det ingenting galt med. De virker. Problemet starter tidligere, med spørsmålet ingen stiller høyt: Hvilken arabisk er det egentlig du lærer?
Samme ord, to språk
De store appene lærer bort moderne standardarabisk, al-fuS7aa. Det er arabisken i aviser, på kveldsnyhetene, på skoleeksamener og i formelle taler. Alle arabere lærer det. Ingen kjøper tomater på det.
Palestinsk arabisk er den muntlige dialekten, den drosjesjåføren faktisk bruker. Den har andre ord for de vanligste tingene du sier hele dagen:
| betydning | Palestinsk arabisk | MSA |
|---|---|---|
| kaffe | ||
| jeg vil ha | ||
| nå | ||
| hvordan? | ||
| hva? |
Fullfør et fuS7aa-kurs, og du kan lese en overskrift. Sett deg på en kafé i Betlehem, og du går glipp av halve bordet. Hele gjennomgangen av hvor de to skiller lag, står i guiden om palestinsk og MSA. Kortversjonen: Du lærte skriftspråket, og gata går på det muntlige.
Alfabetet du kan vente med
De fleste store appene setter deg på arabisk skrift fra første dag. Bokstaver som endrer form etter hvor de står, vokaler du ikke ser, et helt lesesystem før du har sagt et eneste ord.
Tfaddalu skriver alt med vanlige latinske bokstaver. De to strupelydene som ikke har noen egen bokstav i vårt alfabet, får hvert sitt tall: 3 for den dype lyden i , 7 for den pustende i . Du kan skrive det på et vanlig tastatur, og det er det samme systemet palestinere allerede bruker når de sender meldinger. Nøkkelen til translitterasjonen viser de få reglene.
Skriften er verdt å lære etter hvert. Men å lære å lese og å lære å snakke er to forskjellige jobber, og det er den ene som får deg gjennom drosjeturen.
Det finnes ikke noe ord for "er"
Her er en bit av hvordan ekte tale fungerer som en oversettelsesdrill sjelden viser deg. Palestinsk arabisk hopper helt over verbet "å være" i presens.
- haada beet: dette er et hus (ordrett "dette hus")
- ana ta3baan: jeg er trøtt (ordrett "jeg trøtt")
Du setter to ord ved siden av hverandre, og så er du ferdig. Ikke noe lite bindeord i midten. Når det sitter, er halvparten av hverdagssetningene dine allerede bygd. Vi går gjennom det i guiden om det manglende "er".
Det finnes ikke noe verb for "ha" heller
Samme type snarvei. Palestinsk arabisk har ikke noe verb for "å ha". Du tar 3ind og henger min/din/hans-endelsene på:
- : jeg har tid
- 3indo sayyaara: han har en bil
Disse to grepene, ikke noe "er" og ikke noe "ha", er ryggraden i uformell tale. Det er også akkurat den typen ting du ikke plukker opp ved å koble bilder til ord, for her er det ingenting som kobles. Setningen ble bare kortere. Alle endelsene finner du i guiden om 3ind.
q-en ingen faktisk sier
Palestinsk arabisk i byene gjør noe med bokstaven q som ingen lærebokinnspilling forbereder deg på: Den forsvinner. Den dype q-en i formell arabisk blir til et støt i strupen, det lille stoppet midt i engelsk "uh-oh".
Så Jerusalem, skrevet al-quds, kommer slik ut av munnen på en lokal:
- →
Og når du bestiller kaffen svart, slik halve Ramallah drikker den, høres det ut som , uten q-en foran i ordet. Går du inn og sier qahwa, blir du forstått, men du høres ut som om du leste det fra et ark. Mer om praten ved kafédisken i guiden om å bestille kaffe.
Hva dette krever av deg
En app som starter med dialekt og lyd, bytter én type trygghet mot en annen. Du gir slipp på den ryddige følelsen av å "lære det ekte alfabetet" først. Du godtar at stavemåten er en veiledning og at opptaket er fasiten, og det er derfor hvert arabisk ord på denne siden er en knapp. Trykk på det, og etterlign det du hører.
Til gjengjeld begynner du å bygge de muntlige snarveiene fra første leksjon: det manglende "er", det manglende "ha", den forsvunne q-en og ordene folk faktisk sier. Få dem og lydene på plass, så svarer du neste gang en sjåfør i Ramallah spør hvor du skal.