Noen i livet ditt snakker arabisk. Det er som regel den egentlige grunnen til at folk begynner: svigermora til partneren din i Amman, en kollega på en toårskontrakt i Doha, en bestemor i Casablanca som aldri én gang har gått over til engelsk for din skyld.
Så åpner du en kurskatalog, og der står det "arabisk", i entall, som om det bare fantes én.
Det finnes flere, og avstanden mellom dem er stor. Sett en marokkaner og en palestiner i samme rom, begge i hjemmetempo, og de må jobbe hardere for å følge hverandre enn en spanjol og en italiener. Hvilken du velger, avgjør hvem du kan snakke med om et år. Det betyr mer enn appen, læreboka eller timene du legger ned.
Begynn med den faktiske lista over folk
Råd på nettet rangerer gjerne dialektene etter antall talere. Egypt har over hundre millioner innbyggere, egyptisk vinner, lær egyptisk. Det resonnementet holder bare hvis du planlegger å snakke med én tilfeldig valgt araber fra hele kartet.
Ingens liv ser sånn ut. Lista di er kort, og det står navn på den. To svigerforeldre i Hebron. Et team i Dubai. Den ene byen du stadig flyr tilbake til.
Skriv ned lista, og les så radene.
| Hvem du vil forstå | Lær |
|---|---|
| Familie i Nablus, Amman, Beirut eller Damaskus | Levantinsk |
| Egyptisk film, musikk og det meste av arabisk humor på nettet | Egyptisk |
| Kolleger og naboer i Doha eller Riyadh | Gulfarabisk |
| Slektninger i Casablanca eller Fès | Marokkansk |
| Aviser, klassiske tekster, en akademisk pensumliste | Moderne standardarabisk |
De fleste finner raden sin på rundt ti sekunder.
Egyptisk, hvis du vil nå lengst
Egypt eksporterte filmene og musikken sin til alle arabisktalende land gjennom store deler av 1900-tallet, og gevinsten er at både en kuwaiter og en tunisier kan følge en egyptisk komedie uten undertekster. Ingenting annet dekker så mye.
Palestinere vokste også opp med det. Spør rundt i Ramallah om kveldens musalsal, eller om 'ughniye-en som spilles i hvert eneste bryllup, og mange av svarene er egyptiske.
Du kjenner igjen dialekten fra første setning. j blir hard, så et ord som jaam3a (universitet) blir gaam3a i Kairo. "Hva" er eh. "Hvordan går det" er izzayyak. Alt går flatere og fortere enn i Levanten.
Ett forbehold før du bestemmer deg: Rekkevidden går én vei. Alle forstår egyptisk. Egyptere forstår ikke automatisk alle andre.
Så er grunnen din film, musikk eller å bli forstått på flest mulig steder, så gå og lær egyptisk. Ikke bruk denne appen til det. Vi lærer bort palestinsk, og et år med oss gir deg feil lafeZ for en samtale i Kairo, pluss en bunke ord en kairoboer vil synes er sjarmerende bondske. Bruk heller Bel Masri, søsterappen vår for egyptisk: samme metode, kairodialekt, ute på Android med iPhone som neste.
Levantinsk, for Palestina, Jordan, Syria, Libanon og diasporaen
Én dialektgruppe dekker fire land. En fra Nablus, en fra Amman, en fra Homs og en fra Beirut følger hverandre i full fart, og forskjellene mellom dem er den typen ting folk erter hverandre med rundt middagsbordet.
Den reiser godt også. De arabisktalende miljøene i Detroit, Chicago, Berlin, Santiago og São Paulo heller sterkt mot levantinsk, så ofte er det dette jeeraan-ene dine snakker i trappeoppgangen lenge før du setter deg på et fly.
Er det din liste, handler spørsmålet ikke lenger om hvilken dialekt. Da handler det om hvilken app som lærer bort levantinsk arabisk ordentlig. Det feltet er smalere enn det ser ut, for flere av de store navnene lærer i det stille bort moderne standardarabisk og kaller det arabisk.
Gulfarabisk, hvis jobben er på halvøya
Dialektene i il-khaleej dekker Kuwait, Qatar, Bahrain, Emiratene og store deler av Saudi-Arabia, med omansk litt for seg selv. En q blir ofte til en hard g. "Hvordan går det" er shloonak. "Hva" er wesh eller shnoo.
Her er den ærlige biten. Ekspatboblen i Dubai og Doha går på engelsk, og folk fullfører treårige utenlandsopphold uten å lære et ord. Er du inne i den boblen og blir der, er gulfarabisk valgfritt, og det vet du.
Utenfor boblen er det det eneste fornuftige valget. Et muqaabale på arabisk i Riyadh krever gulfarabisk. Levantinsken du plukket opp fra en Netflix-serie holder ikke.
Marokkansk, hvis det er familien din
Darija er den som skiller seg ut, og det er riktig svar når -en din er marokkansk. Det er omtrent hele argumentet for den.
Hundrevis av år med amazigh- og fransk påvirkning, pluss en vane med å svelge korte vokaler, har ført den så langt fra de østlige dialektene at levantinsk- og gulftalende ofte ikke klarer å følge den i samtaletempo. Trafikken går én vei. Marokkanere vokste opp med egyptisk og levantinsk TV, så de forstår deg fint, mens en palestiner som havner på en kafé i Fès, får med seg kanskje en tredjedel.
Marokkansk gir deg Marokko. Et godt bytte hvis Marokko er der folka dine er. Et dårlig bytte hvis du valgte det fordi flybillettene var billige.
Moderne standardarabisk, hvis målet er å lese
Moderne standardarabisk er skriftspråket. Det er det leses på i TV, det en trykkes på, det kontrakter, romaner og taler bruker. Alle arabere studerer det i årevis på skolen. Ingens mor bruker det hjemme.
Velg det hvis du vil lese, forske, følge nyhetene ordentlig eller sitte gjennom en forelesning. Bestiller du kaffe på det i Nablus, blir du forstått, og så vennlig gjort narr av.
Å nå muntlig arabisk via MSA er en lang omvei, og det finnes en kortere vei i slik lærer du arabisk raskt.
Det du får med deg uansett
Dette er delen som senker innsatsen. Dialektene deler rotsystemet, det meste av verbmaskineriet og hele hylla med ordforråd som kom ned fra skriftspråket. Ord som disse flytter seg knapt mellom Rabat og Muskat:
- : språk
- kilme: ord
- ma3na: betydning
- fihem: å forstå
- jaam3a: universitet
Forskjellene ligger i de små, hyppige ordene: spørreordene, ordet for "nå", ordet for "vil ha", måten du nekter et verb på. Palestinsk, egyptisk og marokkansk setter alle en -sh bak verbet for å si nei, og gulfdialektene gjør det ikke. q får fire forskjellige uttaler alt etter hvem som snakker og hvilken gate de vokste opp i.
Det betyr at dialekt nummer to koster en brøkdel av den første. Lær palestinsk, og syrisk får du gratis, jordansk var aldri noe problem, og egyptisk trenger noen uker med lytting før det faller på plass. Det finnes et fyldigere kart over avstandene i hvilken arabisk dialekt ligger nærmest palestinsk.
Så velg én og gå i dybden. Deler du det første året mellom to, sitter du igjen med to halve aksenter og en 7aki ingen helt kjenner igjen.
Å velge, på rundt fem minutter
Skriv ned fem personer du vil forstå. Ekte personer med navn, ikke kategorier. Bor fire av dem i Amman, Nablus eller Beirut, kan du slutte å lese og begynne på levantinsk. Bor de i Alexandria, er du også ferdig, og dette er ikke nettstedet for deg.
Blir lista helt tom og du bare elsker lyden av språket, så ta egyptisk for rekkevidden eller levantinsk for den store mengden hverdagsmateriale.
Det du er ute etter, er øyeblikket der du og en annen tfaaham, der dere to finner ut av hverandre og ingen av dere griper etter engelsk.
Sjekk så lista mot virkeligheten. "Kanskje jeg jobber i Gulfen en dag" er ikke en person. Svigermora di i Jenin er det.